Mine 5 siste innlegg på¨Google+

søndag 1. november 2015

Denne bloggen er nå avsluttet!

Etter nesten 40 000 sidevisninger legger jeg ned denne bloggen!
Høstturen til Titran i 2015 ble altså temaet i det siste innlegget her.

myphotography.prestoy.no
New blog and portfolio site (in english)

Følg meg på Google+

På min Google+-profil kan du finne samme type innhold som jeg har lagt ut her på bloggen - pluss mye mer. Du trenger ikke være Google-bruker for å lese det som finnes der!

Grunnen til at jeg legger ned bloggen er at det siste året har det blitt færre og færre lesere. Det siste innlegget ble lest av 26 personer, i motsetning til mine offentlig Google+-innleggene som har fra ca 200 lesere til flere tusen.

Det siste året har jeg postet linker til blogg-innleggene på Google+ og Twitter, og det ser ut som om de aller fleste av blogg-leserne finner veien hit via disse innleggene.

Tusen takk til alle lesere som har fulgt denne bloggen fra de først innleggene ble postet våren 2006. Og takk også for kommentarer og innspill til innleggene!

Til dere som bruker Feedly, Digg eller andre RSS-lesere:

tirsdag 6. oktober 2015

Høsttur til Titran

I følge planene skulle forrige uke brukes helt og holdent til fuglekikking og ringmerking på Titran. Men Roar ville ha et ord med i laget. Enden på visa ble at jeg var hjemme igjen allerede tidlig torsdag ettermiddag. Med Roar i ryggen ble det ræserfart hjemover!

Men før rasende Roar reiste kystveien fra Trøndelag til Troms fikk vi heldigvis et par fine dager, der fangstnett kunne henge åpne uten frykt for at de skulle legges flate. Likevel ble det ble smått med nettfangst, og andelen ringmerkede sjeldenheter ble relativt sparsom - for ikke å si dårlig. Men noen av de mindre sjeldne sjeldenhetene viste seg dog fram. Her er de:

Gulbrynsanger
Hauksanger
I tillegg til disse to hadde også en dvergfluesnapper tilhold i noen kratt ute på Stabben. Men den fant vi aldri i nettene.

Som vanlig ble det tilbakelagt en god del kilometer til fots i gressbevokst, myrlendt kystlynghei. Og selv om det var de vanlige fuglene som dominerte der, er det likevel et forfriskende åpent landskap å være i.

Titran-fyret dominerer alltid i horisonten, her bak en gammel slåtteng i morgensol på Kjærvågsund
...jaha? 
Titran-prærien kan romme mye fin trekkfugl - men ikke i år, dessverre
Og enhver prærie med respekt for seg selv jo ha en ranch, vel?
Vind og saltkóv tar godt for seg på prærien 
Salt, stål og lakk

Kjedelig på fuglefronten var likevel ikke. I terrenget skvatt liryper av Smøla-underarten opp. Havørn seilte jevnlig over (og rypene varslet "gebekk-gebekk" bortover gressengene). Plutselig kunne en kjapp vandrefalk snittflyge mellom de spredte buskene og spre panikk i stærflokkene. Admiraler og gammafly virret rundt og oppsøkte lune, solvendte steder der de kunne få opp kroppstemperaturen. Nok å følge med på, med andre ord!

Admiral

Da jeg var vel hjemme igjen og satte meg ned med bildene fra turen (og Roar huserte videre langs kysten), slo det meg at turen gjerne kan oppsummeres med enstavelsesord som slutter på "ær":


 - Fjær - 



 - Stær - 




 - Bær - 




 - Svær - 




 - Sær - 



 - Nær - 



 - Vær - 



Og helt til slutt benytter jeg anledningen til å føye Titran inn i rekken av parafraser over et kjent fotografi av Ansel Adams :-)

"Moonrise over Titran, Frøya"
En slags oppsummering...

søndag 20. september 2015

Landskap i pessregn

Så kom det altså ei skikkelig høst-helg der mer eller mindre konstant nedbør gjorde sitt til at det meste foregikk innendørs. Allikevel trosset vi naturkrefter som truer med å rive ned fjell og la ut på bilturer i søkkvåte nærområder.

Man kan si hva man vil om drittværet, men det veit å ta seg ut på bilder!






onsdag 5. august 2015

Stortveblad og den frie vilje

Stortveblad
I ferien hadde jeg gleden av å finne en ny orkidé-art for Helligvær: stortveblad! Det er ingen bombe at den skulle vokse der siden den er mulig å finne over hele landet, men det faktumet la absolutt ingen demper på stemningen :-)

En litt mer uventet konsekvens av funnet var imidlertid at det fikk meg til å tenke på det gamle filosofiske spørsmålet om vi har fri vilje. Hvis du ikke ser koblingen her er det slett ikke merkelig, så jeg vil utdype litt om denne (litt snodige?) opplevelsen.

Vi var ute og gikk en ettermiddagstur på en av de ubebodde øyene i Helligvær. Det blomstret godt på kystgressheia, til tross for den noe hustrige sommeren vi har hatt. Jeg var ute etter orkideer - brudespore spesielt, men jeg hadde til nå ikke funnet noe annet enn de allestedsnærværende flekkmarihåndene i full blomst. Jeg gikk opp på en liten forhøyning og så ned på et smalt myrdrag. Etter å ha beskuet området i noen sekunder slår plutselig en tanke ned i hodet mitt: det finnes jo mange andre aktuelle arter av orkideer, jeg må jo holde øye etter disse også! Jeg gransket området foran meg i ytterligere et par sekunder, og så ser jeg den: stortveblad - uten tvil!

Og det er denne opplevelsen som fikk meg til å tenke på noe jeg har lest en del om: at hjernen tar valg før vi selv er bevisst hvilket valg vi tar - ja, ofte flere sekunder før (bl.a. i denne artikkelen fra forskning.no).

Jeg har tidligere funnet stortveblad ute i naturen og studert den i florabøker, så har et godt mentalt bilde av hvordan den ser ut. Og da jeg stod der og betraktet terrenget foran meg den første, korte stunden tror jeg at hjernene registrerte blomsten - helt uten at jeg var bevisst det. Innskytelsen jeg deretter fikk om å se etter andre orkidé-arter kom som et resultat av aktiviteten i "underbevisstheten" som sorterte informasjonen den hadde tatt inn via synet. Og vips! - så ser jeg den tydelig rett foran meg :-)

Man definerer ofte fri vilje som å ta valg uten noen eksterne påvirkninger. Forskningen de siste årene kanskje tyde på at det står litt dårligere til på dette området enn vi ofte tror - og liker å innrømme?

tirsdag 14. juli 2015

Bingo!

I år var jeg så heldig å få med meg blomstringen til den storslagne orkideen marisko her i Trøndelag. I fjor rakk jeg det ikke fordi den gode våren og forsommeren gjorde at blomstringen var over i månedsskiftet juni/juli. Og året før var jeg bortreist i hele blomstringsperioden :)

Men nå, altså!

Marisko! I bakgrunnen sees toppen av en annen, og litt mer unnseelig orkide: stortveblad. Den blomstrer litt seinere på sommeren.

Egentlig ikke så rart at blomstene har blitt sammenlignet med sko.

Det var på tide å komme seg til lokaliteten - mange visne blomster allerede!

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge lisens.